Dagen i dag kvalifiserer til et helt reisebrev, men det blir en kortversjon i denne omgang. Vi startet dagen med å runde av turistdelen av ferien med et besøk ved Nilens kilde. Den lille båtturen på Victoriasjøen og Nilen var et fint avbrekk fra gårsdagens bilkjøring.
Deretter gikk turen til en av skolene som er valgt for å motta solcellelykter fra Fremtind. Møte med rektor og alle lærerne under særs primitive forhold. Men som over alt ellers, positiv holdning og godt humør. Alle barna får nå to måltider mat om dagen takket være Care4 Starving Children og nå har de også lys for å gjøre lekser. Denne skolen har 387 elever og i dag fikk de 100 siste lyktene sine. Johanne og Svein delte ut solcellelykter.
Lærere og elever bekrefter at lyktene virker. Ikke bare får barna gjort lekser, men hele familielivet har blitt bedre når familien har fått tilgang til lys.
Etter utdelingen sang barna den Ugandiske nasjonalsangen for oss og vi fikk fortelle dem om oss i Norge som må bruke mindre energi og at mine kollegaer gjorde en innsats slik at lysene vi slukket ble til lys for dem. Skulle ønske dere alle hadde hørt den jubelen og applausen som da kom helt spontant.
Vi fikk også ta del i en skoletime, og stemningen i klassen var meget høy da Svein rakk opp hånda og reiste seg for å svare på hvem kongen i Norge er. For de minste var nok dagens høydepunkt at vi hadde med kjælighet på pinne til alle elevene.
Nå er vi tilbake i Kampala etter nok en eksotisk kjøretur. I morgen skal vi bidra med utdeling av mosquitonett på en annen skole.
